MPR - Nyheter

Fredag 20.03.20 ble flere av tiltakene som Stortinget har snakket om den siste uken vedtatt. I tillegg var Stortinget/Regjeringen raskt ute med både nye tiltak og små endringer i tidligere tiltak. Under har vi listet opp de mest sentrale tiltakene fra torsdag og fredag. Det verserer mange ulike versjoner av tiltak både i media og på ulike nettsider. Vi prøver å forholde oss til informasjon fra Stortinget/Regjeringen. Ta gjerne kontakt ved spørsmål.

Arbeidsgiveravgift

• Regjeringen foreslår å utsette fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift fra 15. mai til 15. august i 2020. Utsettelsen av forfallstidspunktet vil ikke få betydning for arbeidsgivers plikt til å rapportere i a-meldingen, hvor fristen fremdeles vil være den 5. i måneden etter utbetaling av lønn eller andre godtgjørelser.
• Regjeringen foreslår en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med fire prosentpoeng for én termin, tilsvarende to måneder.

Forskuddsskatt

• Regjeringen foreslår å utsette fristen for innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskap fra 15. april til 1. september i 2020. Dette gjelder selskapsskatter mv. fra upersonlige skatteytere utenom petroleum og skatt på overskudd.

Merverdiavgift

• Regjeringen foreslår å utsette fristen for å betale merverdiavgift for første termin fra 14. april til 10. juni 2020. Det er ingen endringer i leveringstidspunkt for første termin.
• Regjeringen forslår midlertidig å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 8 %. i perioden fra og med 20. mars 2020 til og med 31. oktober 2020.

Statlige lånegarantier

• Regjeringen foreslår en ny lov om statlig garanti for lån. Formålet med loven er å styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbyr risikoavlastning til finansforetak. Garantiordningen skal sikre delvis statsgaranterte lån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av Covid-19-utbruddet. Staten vil etter forslaget garantere for 90 pst. av lånebeløpet. Ordningen vil gjøre det mindre risikabelt for finansforetakene å gi lån til bedrifter med likviditetsmangel, og dermed bidra til at levedyktige bedrifter i norsk næringsliv kan komme seg gjennom krisen. Det foreslås en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner.
• Finansdepartementet foreslår å gjenopprette Statens obligasjonsfond (obligasjonsfondet), som ble opprettet i forbindelse med finanskrisen i 2009, og avhendet i løpet av 2014. Fondet skal å bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet gjennom kjøp av rentebærende instrumenter utstedt av norske selskaper. Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av obligasjonsfondet og plasserer det som et separat kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Obligasjonsfondet etableres med en ramme for obligasjonskjøp på inntil 50 mrd. kroner, og Folketrygdfondet vil få i oppgave å investere fondet i ordinære obligasjonslån til markedsmessige vilkår etter et mandat fastsatt av departementet.

Med vennlig hilsen

MPR Gruppen

Kilder: Stortinget, Regjeringen

Del innholdet ved å bruke ikonene under

Ett av de foreslåtte tiltakene fra regjeringen er at selskaper midlertidig skal få tilbakeføre eventuelt underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd i 2019 og 2018. Dette vil ikke gi umiddelbar effekt i form av bedret likviditet, men gjør at selskapene slipper å vente på fremtidige overskudd etter for å kunne utligne et underskudd i 2020-regnskapet.

Hvordan foregår utbetalingen

Ordningen innebærer at selskapene får utbetalt et beløp tilsvarende skatteverdien av det tilbakeførte underskuddet. Tilbakebetalingen gjennomføres som et skattefradrag på 22 % (25 % for finansskattepliktige) av underskuddet. Det er ikke nødvendig å sende endringsmelding for 2019 og/eller 2018. Fradraget gis automatisk. Se eksempel på beregning og effekt av tiltaket i tabellen lenger nede i saken.

Utbetalingen vil ikke komme før i 2021 ved skatteoppgjøret for 2020. Selv om tiltaket ikke har en direkte umiddelbar likviditetsmessig effekt mener regjeringen dette indirekte vil kunne gi  bedring i likviditet på svært kort sikt. Dette begrunnes med at det vil være lettere å få lån fra banken på nåværende tidspunkt dersom banken vet at skatteverdien av underskuddet refunderes på et senere tidspunkt.

Les mer i vår forrige artikkel om hvordan lånetilgangen fra banken nå er økt.

Vilkår og begrensninger

Som nevnt tidligere er det kun overskudd i 2018 og 2019 som kan benyttes for å få tilbakeført selskapsunderskudd i 2020. En av hovedgrunnen til dette er at tiltaket er rettet mot levedyktige selskaper som midlertidig ikke er i stand til å gå med overskudd. I tillegg til dette er det satt en beløpsgrense på tilbakeføring av underskudd for 2020 på 30 millioner kroner. I følge Finansdepartementet skal dette være et høyt nok tak til å sikre at de fleste små og mellomstore bedrifter får full nytte av ordningen.

Eksempel

Hvem omfattes

Ordningen omfatter alle etterskuddspliktige selskap og innretninger definert i skatteloven § 2-2 første ledd. Dette gjelder bl.a. aksjeselskaper, samvirkeforetak og sparebanker mv. Selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket, men som er begrenset skattepliktig hit etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b eller etter petroleumsskatteloven § 2, omfattes også. Dette gjelder også selskaper som er hjemmehørende utenfor EØS.

Personlig næringsdrivende omfattes ikke av ordningen. Det samme gjelder for underskudd fra selskaper med deltakerfastsetting (f.eks. ANS og DA) og underskudd fra NOKUS. Næringsdrivende og deltakere i ANS kan imidlertid søke om å få nedsatt utskrevet forskuddsskatt for 2020.

Kontakt oss

Dette er en kort beskrivelse av de viktigste punktene ved tiltaket som nå iverksettes. Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål rundt dette og hvilken betydning det for deg og ditt selskap. Hele forslaget til vedtaket kan leses på regjeringens hjemmeside. Senest i dag har det kommet nye tiltak fra Stortinget og vi vil komme tilbake med mer informasjon om disse når vi får mer detaljer.

Med vennlig hilsen

MPR Gruppen

Kilder: Stortinget, Regjeringen, Revisorforeningen

Del innholdet ved å bruke ikonene under

Stortinget kom mandag 16.03.2020 med en rekke forslag til tiltak for å kunne redusere de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Forslaget har fått flertall i Stortingets førstegangsbehandling, men må fortsatt gjennom annengangsbehandling (torsdag) og signering av Kongen og statsministeren i «Kongen i Statsråd» (fredag). Det er foreløpig bred politisk enighet om forslagene og det er dermed lite som tyder på at de ikke vil vedtas fredag.

Som din regnskapsfører/revisor/rådgiver føler vi det er vår plikt å opplyse både deg som kunde og alle andre interesserte om hva forslagene inneholder og i tillegg komme tips til hva man kan gjøre i disse turbulente tidene.

Informasjonen vi her presenterer er den informasjonen vi vet per nå vil bli vedtatt på fredag. Vi har stor forståelse for at det i disse dager er mye informasjon å ta til seg og prosessere, men mange har ulike behov når det kommer til hvilken informasjon som anses relevant for seg og sin bedrift. Vi ønsker å hjelpe alle etter beste evne. Dersom du skulle ha spørsmål om hvordan disse tiltakene påvirker deg selv eller din bedrift, ta gjerne kontakt med oss.

Fakta om forslagene til vedtak fra Stortinget

Politisk enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt (heretter omtalt som partiene) om første fase av økonomiske tiltak (A-E) for å håndtere koronapandemiens konsekvenser for Norge.

A) TILSTREKKELIGE MIDLER TIL KRISEHÅNDTERING I FØRSTE LINJE

Partiene forutsetter at alle som står i fremste rekke for å håndtere den ekstraordinære situasjonen med bekjempelse av smittespredning, helsehjelp mm knyttet til koronapandemien, blant annet helsevesenet, kommunene og NAV, løpende tilføres de midler som trengs. Partiene legger til grunn at regjeringen når nødvendig legger frem ytterligere forslag, og partiene er beredt til å sørge for at Stortinget bevilger nødvendige økonomiske midler for å håndtere krisen.

Partiene ber regjeringen legge til rette for at involverte offentlige instanser som skal håndtere koronapandemien, som kommuner, helsevesen og NAV, sikres nødvendige ressurser for å kunne håndtere oppgaven.

B) SITUASJONEN I NÆRINGSLIVET OG ARBEIDSLIVET

Situasjonen for svært mange ansatte, bedrifter og selvstendig næringsdrivende er svært alvorlig og raskt eskalerende. Allerede har et stort antall bedrifter i et bredt spekter av bransjer varslet om oppsigelser, permitteringer og mulige konkurser. Det er behov for kraftfulle og målrettede tiltak med rask effekt for å sikre næringsdrivendes likviditet.

Stortinget vil gi regjeringen full støtte til å gjennomføre de grep som er nødvendig for å redde bransjer og bedrifter i denne ekstraordinære situasjonen.

C) PERMITTERING, SYKEPENGER OG OMSORGSPENGER

Partiene slutter seg til regjeringens forslag om redusert arbeidsgiverperiode fra 15 til to dager ved permittering, samt fjerning av ventedagene, knyttet til koronapandemien. Samtidig mener partiene det i denne situasjonen er viktig å se reglene for permittering, sykepenger og omsorgspenger i sammenheng, og at regelverket så langt som råd er likt, uavhengig av om arbeidstaker er permittert, syk, hjemme med barn eller i karantene. Partiene er opptatt av å redusere kostnader for næringsdrivende knyttet til omsorgspenger og sykepenger, bedre inntektsdekning for arbeidstakere ved permittering og for selvstendig næringsdrivende ved inntektstap som følge av koronapandemien.

Partiene er enig om følgende tillegg til regjeringens forslag:

Permittering

• Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, hvorav staten dekker fra dag 3 til 20.
• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden.
• Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G.
• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen.

Sykepenger

• Stortinget ber regjeringen om at arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til koronapandemien reduseres til 3 dager.
• Stortinget ber regjeringen gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler.

Omsorgspenger

• Stortinget ber regjeringen doble ordningen med omsorgspenger.
• Stortinget ber regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til 3 dager.
• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

• Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av koronapandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av koronapandemien.

Alle punktene over er midlertidige ordninger inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

D) EKSTRAORDINÆRE TILTAK FOR BEDRIFTER OG BRANSJER

Stortinget ber regjeringen:

• Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 14. april 2020.
• Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020.
• Redusere lav momssats til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020 og har således tilbakevirkende kraft.

Stortinget vil utover dette be regjeringen:

• Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.
• Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.
• Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

E) SOSIALE YTELSER

Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.

Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Tiltakspakker

Regjeringen vil foreslå to nye lånetiltak med en samlet ramme på minst 100 milliarder kroner. Tiltakene vil gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditeten de trenger for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de nå står i.

Regjeringen vil foreslå å etablere en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter som får driftstap som følge av den ekstraordinære situasjonen knyttet til utbruddet av koronavirus. Det foreslås i første omgang at ordningen får en garantiramme på 50 milliarder kroner, men regjeringen vil legge på mer dersom det blir behov for det.

Finansdepartementet er i dialog med banknæringen om hvordan ordningen bør utformes for å virke best mulig, herunder hvordan myndighetene skal forvalte den og følge opp at bankene bruker den i tråd med hensikten.

Regjeringen vil også foreslå å gjenopprette Statens obligasjonsfond. Det vil bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, der de største bedriftene i all hovedsak låner penger.

Regjeringen vil foreslå at fondet får en ramme på inntil 50 milliarder kroner, som kan investeres i obligasjonslån utstedt av norske bedrifter.

Hvordan bedre likviditeten?

I tillegg til konkrete tiltakspakker fra staten må man også tenke nøye gjennom om det er noe bedriften selv kan gjøre for å komme gjennom den utfordrende tiden alle står i nå. Nedenfor har vi satt opp noen punkter det kan være greit å tenke gjennom:

• Har huseier mulighet til å lempe på husleien, eller gi utsettelser mv i en periode?
• Dersom selskapet har lån kan det være muligheter for å søke om avdragsfrihet i en periode.
• Ved betalingsvansker, snakk med leverandører om utsettelse og søk om økt leverandørkreditt.
• Vær tidlig ute med fakturering. Vær obs på at det her vil være kunder som også sliter med likviditeten, men de kundene som har mulighet får da betalt raskere.

Generelt vil vi også råde alle til å følge godt med i media. Det er mye som endres fra dag til dag. Vi vil holde oss oppdatert og løpende publisere ny informasjon ved behov.

Med vennlig hilsen

MPR Gruppen

Kilder: Stortinget, Regjeringen, Regnskap Norge

Del innholdet ved å bruke ikonene under

Fredag 31. januar 2020 er siste frist for innlevering av aksjonærregisteroppgaven 2019. Erfaringsmessig er det mange som venter med å levere oppgaven til siste liten og vi vil derfor komme med en liten oppsummering av de fire viktige hovedpunktene man må huske på før innlevering.

4 hovedpunkter

1. Dersom det har blitt vedtatt ordinært utbytte i løpet av 2019 ved fastsettelsen av 2018-regnskapet skal dette fylles inn i oppgaven. Det gjelder også dersom utbytte ikke er utbetalt.
2. Tilleggsutbytte som er vedtatt i 2019 skal fylles inn i oppgaven. Dette er utbytter som er vedtatt utenfor ordinær generalforsamling ved fastsettelse av årsregnskapet 2018.
3. Har noen kjøpt/solgt aksjer i virksomheten i løpet av 2019? Dersom det har vært endringer i aksjonærsammensetningen i løpet av 2019 skal dette rapporteres inn på aksjonærregisteroppgaven.
4. Dersom det har vært endringer i aksjekapital/selskapskapital med virkning fra et tidspunkt i 2019 skal dette rapporteres inn i oppgaven. Eksempler på hendelser som fører til slike endringer kan være kapitalforhøyelser- og nedsettelser, emisjoner, sletting av aksjer m.m.

Ingen endring

Mange vil oppleve at ingen av de overnevnte punktene har inntruffet i 2019 og at det ikke har vært noen endringer i selskapet. Dersom dette er tilfellet vil det ligge en forhåndsutfylt utgave i Altinn som er basert på levert aksjonærregisteroppgave fra 2018 og som vil kunne leveres uten endringer.

Nystiftet i 2019?

Nytt av året er at alle nystiftede selskaper må fylle inn skattemessig formuesverdi på aksjene sine pr. 01.01.2020. Hvis ikke man har mottatt skattemessig formuesverdi før levering av aksjonærregisteroppgaven vil man ikke få denne posten forhåndsutfylt i sin personlige skattemelding senere på året og må huske å legge dette til som endring i skattemeldingen. For nystiftede selskaper i 2019 vil det heller ikke foreligge forhåndsutfylt aksjonærregisteroppgave og alle relevante poster må fylles ut før levering.

Konsekvenser

Konsekvensene av å levere aksjonærregisteroppgaven for sent er at selskapet ilegges daglig tvangsmulkt. Beløpet på mulkten er ett rettsgebyr som pr i dag utgjør 1 150 kr. Et selskap kan maksimalt få 50 rettsgebyrer i tvangsmulkt som da utgjør totalt 57 500 kr. Anbefalingen vår er klinkende klar: Levér aksjonærregisteroppgaven i tide!

Det finnes mye informasjon om aksjonærregisteroppgaven på Skatteetaten sine hjemmesider og spesielt rettledningen er nyttig å lese gjennom. Dersom du er usikker på noe angående din aksjonærregisteroppgave er det smart å ta kontakt med din revisor eller regnskapsfører. Disse har inngående kunnskap om aksjonærregisteroppgaven og kan hjelpe deg ved å få den riktig innlevert.

* Det kan naturligvis være flere punkter og spesielle hendelser utover det som er beskrevet i artikkelen som må fylles inn i aksjonærregisteroppgaven, men artikkelen dekker de vanligste punktene.

Del innholdet ved å bruke ikonene under

MPR Gruppen går inn som hovedsponsor for Norges beste kappgjenger, Håvard Haukenes. Sammen skal vi jobbe steinhardt for å nå vårt felles mål, nemlig OL-medalje i Tokyo i 2020 på 50km kappgang.

Håvard Haukenes har nå i flere år vært Norges beste kappgjenger og han satser for fullt inn mot OL i Tokyo i 2020. Til tross for gode prestasjoner og et høyt internasjonalt nivå er ikke livet som kappgjenger bare enkelt. I Dagbladets artikkel 3. oktober i år kunne man lese at kappgjengeren lever under fattigdomsgrensen i Norge og gjerne skulle hatt flere sponsorer.

Vi i MPR Gruppen har lenge hatt sansen for den hardtarbeidende, smilende bergenseren og begynte raskt å diskutere muligheter internt. Det tok ikke lang tid før vi kontaktet Håvard i håp om å se på mulighetene for å gå inn som sponsor. Etter kun ett møte var begge parter overbevist om at dette var 100 % match og i går ble altså den nye sponsoravtalen signert på MPRs kontorer i Oslo sentrum.

Fremover mot OL vil MPR Gruppen og Håvard jobbe tettere sammen for å kunne gjøre hverandre best mulig i sitt respektive arbeid. Vi er stolte over å kunne bidra som hovedsponsor for Håvard og håper å se Bergens bredeste glis på seierspallen etter 50 brutale kilometer i august neste år. Kanskje til og med øverst på pallen!

Del innholdet ved å bruke ikonene under

Tenker du at en holdingstruktur er noe som kun er ment for store selskaper og konserner? Det kan være mange fordeler knyttet til å etablere en holdingstruktur selv for små og mellomstore selskaper.

En holdingstruktur innebærer at en personlig aksjonær ønsker å eie et selskap gjennom et annet selskap (se figur). Holdingselskapets funksjon er i de fleste tilfeller kun å eie andre selskaper og foreta investeringer. Nedenfor vil vi presentere de største fordelene med en holdingstruktur hvor flere av fordelene også vil bli presentert mer detaljert i egne artikler senere.

Fordeler med holdingstrukturer:

• Sparegris – Dersom man eier aksjer gjennom et holdingselskap har man mulighet til å utsette beskatning på utbytte og/eller gevinst ved salg av aksjene.
• Fleksibilitet og reinvestering – Datterselskaper kan dele ut utbytte uten beskatning* til holdingselskapene som kan benytte dette for nye investeringer eller senere utbytter.
• Konsernbidrag – Positive og negative resultater i selskapene kan utlignes gjennom konsernbidrag, slik at samlet skatt reduseres.
• Salg av eiendom uten skatt – Selskaper med eiendom skilt ut i egne datterselskaper kan selge disse selskapene (eiendommene) med skattefri gevinst*.
• Spre risiko – Dersom man har flere virksomhetsområder kan disse fordeles på hvert sitt datterselskap under et felles holdingselskap. Ved å gjøre dette vil man kunne isolere og avgrense risiko knyttet til driften ved at økonomiske problemer i et datterselskap ikke vil påvirke de andre selskapene.
• Generasjonsskifte – Det kan legges til rette for generasjonsskifte ved at det etableres aksjeklasser i holdingselskapet med ulik stemme- og utbytterett, og som kan overføres til neste generasjon. Slik vil man også være fint posisjonert dersom arveavgiften igjen vil bli innført.
• Flere eiere – Forenkle diskusjoner om selskapets utbyttepolitikk.
• Ansattprogram – Nøkkelpersoner kan gis medeierskap gjennom aksjer eller opsjoner i datterselskapene og på den måten få mulighet til å ta del i selskapet på en ny måte. Ved å ha driftsselskapet eid av et holdingselskap vil salget av aksjene til ansatte ikke gi beskatning*.

Kan bli dyrt å vente

De færreste tenker på å opprette en holdingstruktur ved oppstarten av et selskap. Man begynner i det små og bygger seg sakte men sikkert opp til at selskapet blir større og mer lønnsomt.

Mange tenker nok at det bare er å stifte et selskap og overføre aksjene dit. Dessverre vil man da måtte betale skatt av forskjellen mellom markedsverdi og det man en gang har investert – det kan bli dyrt.

Det finnes likevel andre måter å oppnå en holdingstruktur på.

Fusjon er løsningen

En mulighet for å opprette en holdingstruktur i etterkant av stiftelsen er å gjennomføre en såkalt trekantfusjon (konsernfusjon). Dette innebærer at man stifter et holdingselskap som igjen stifter et tomt datterselskap. Videre fusjonerer man driften inn i det nyoppstartede datterselskapet, mot at den private eieren får vederlagsaksjer i morselskapet.

Det er mange hensyn å ta ved vurderingen av om du bør opprette holdingselskap og hvordan du ellers bør organisere virksomheten din. Det er også flere veier til målet. Med riktig organisering er det få ulemper med en holdingstruktur, men det er viktig å gjøre omstruktureringen riktig. Ta kontakt med vår rådgivningsavdeling så finner vi sammen den løsningen som er best for dere.

* 3 % av beløpet vil komme til beskatning dersom Holdingselskap AS ikke anses å være i samme skattemessige konsern som Driftsselskap AS. Skattemessig konsern oppnås ved eierskap over 90 %, jf. skatteloven.

Del innholdet ved å bruke ikonene under

Ta kontakt dersom du har spørsmål eller ønsker hjelp med holdingstruktur, omstrukturering m.m.

På fritiden slenger han gjerne på seg Felleskjøpet-dressen og lufter sauene sine, men til daglig jobber han som daglig leder i MPR Revisjon og er grunnleggeren av MPR Gruppen.

Ronald er mannen bak MPR Gruppen. Vi spurte Ronald hvorfor han ønsket å starte et eget selskap:

«Jeg har alltid likt utfordringer, og det trigget meg å finne på noe nytt, egentlig bare for å se om jeg fikk det til».

Siden oppstarten i 2004 har han vært daglig leder for et selskap i kontinuerlig vekst. Det som startet som et one-man-show på et bøttekott har nå blitt et veletablert selskap med 23 ansatte.

«Jeg føler meg ikke som en sjef», svarer Ronald da vi spør om hvordan overgangen fra medarbeider til leder var. Det kan hans ansatte bekrefte. De beskriver han som en inkluderende leder som alltid har en morsom kommentar på lur. Den høyt rungende, sunnmørske latteren smitter over på de ansatte og bidrar til god, jovial stemning på kontoret.

Veien videre

Det er ikke bare økonomi og revisjon som interesserer Magnussen. Utenfor kontoret er han blant annet bonde, far, skismører, fotballtrener og avdanket maratonløper.

Selv om maratonkarrieren nå er over, har Magnussen ingen planer om å ligge på latsiden i den videre driften av MPR Gruppen.

Planen er å vokse videre, men samtidig ha like god kontakt med alle kundene. MPR ønsker å nå ut til en bredere kundegruppe ved å fokusere enda mer på rådgivningstjenester enn tidligere. På den måten får man utnyttet den brede kompetansen som de ansatte allerede besitter ved siden av tradisjonell regnskapsføring og revisjon.

Del innholdet ved å bruke ikonene under