Skip to main content

Endringer i aksjeloven

Den 01. juli 2017 trådte flere endringer i aksjeloven i kraft. De viktigste endringene her er at morselskap kan fravelge revisjon når konsernet som helhet er innenfor terskelverdiene for revisjonsplikt. Det er åpnet opp for flere digitale løsninger, blant annet at deltakelse på generalforsamling kan gjøres ved hjelp av elektroniske hjelpemiddel, kommunikasjon kan gjøres elektronisk og det er adgang til å benytte elektronisk signatur.

For å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon ble det også krav til registrering av digital adresse i aksjeeierboken. Vi kan gjerne bistå dere med å sette opp aksjeeierbok med digital adresse. Ta kontakt dersom dere ønsker det.

Aksjesparekonto

Det har kommet en ny kontotype som alle som eier fond eller aksjer bør vurdere å benytte. Denne kontoen gjør at privatpersoner kan kjøpe og selge aksjer og fond uten at det utløser skatt på gevinst med en gang. Skatt på gevinstene kommer først når du tar pengene ut fra aksjesparekontoen. Det er også innført en overgangsordning som gjør at du kan flytte aksjer og fond som du eier i dag over på en aksjesparekonto uten at det utløser skatt. Dette skatteamnestiet skulle i utgangspunktet kun vare ut 2017, men regjeringens lekkasjer fra statsbudsjettet 2018 viser at perioden utvides til å gjelde ut 2018.

Individuell pensjonssparing

Regjeringen innfører en ny ordning med skattegunstig individuell pensjonssparing (IPS). Denne ordningen går ut på at man blir gitt fradrag i alminnelig inntekt for innskudd og blir skattlagt som alminnelig inntekt når det tas ut igjen. Innestående midler er unntatt fra formuesskatt og løpende inntektsskatt på avkastning. Årlig sparebeløp er satt til opptil 40 000 kroner. Man kan først starte årlig utbetaling etter fylte 62 år.

Personvernregler

Fra mai 2018 trer nye personvernregler i kraft. De største endringene er at bedrifter må kartlegge alle personopplysninger de innehar og gjøre en risikovurdering av disse, en plikt til å ta hensyn til personvern i alle systemer, rett til å bli glemt og enkeltpersoners rett til å få sine personopplysninger overført til alternative tilbydere av tjenester. Det er også åpnet opp for at Datatilsynet kan gi bot til selskaper som ikke etterlever kravene.